Det Norske Akademis Ordbok

tristhet

tristhet 
substantiv
ETYMOLOGI
avledet av trist med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være trist
; sørgmodighet
; tungsinn
SITATER
  • tungsind og tristhed
     (Jonas Lie Den Fremsynte 39 1873)
  • [våren og været] lokket tristheten frem i hende
     (Sigrid Undset Vaaren 23 1914)
  • mors mørke tristhet
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 228 2001)
2 
noe som er trist
; noe som gjør en trist
SITATER
  • al elendigheten og tristheten fra fars hus og hans død
     (Sigrid Undset Vaaren 265 1914)
  • med ett føler hun seg svøpt i tristhet, tung som bly
     (Kari Bøge Lins bok 172 2002)
  • jeg orket ikke all sorgen og tristheten. Alle minnene etter foreldrene mine som var døde
     (Herbjørg Wassmo Et glass melk takk 323 2006)