trippe
verb
MODERAT BOKMÅLtrippet, trippet, tripping 
preteritum
trippet
perfektum partisipp
trippet
verbalsubstantiv
tripping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tri`p:ə]
ETYMOLOGI
avledet av tripp
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
gjøre en kort utflukt
SITAT
-
når jeg har tre utvekslinger [på bilen], så kan jeg trippe over både berg og dal
2
muntlig
være i hallusinerende narkotikarus
SITATER
-
jeg var etter hvert blitt så stein at jeg nesten trippa(Ingvar Ambjørnsen Den siste revejakta 272 1983)
-
King hadde trippa omtrent 200 ganger, og i sommer hadde han gått på [syre] i ni dager uten pause
-
dem verste flippera, det er sånne som … har røyka litt og trippa litt før dem streita seg