triplikk
substantiv
BØYNINGen; triplikken, triplikker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
triplikken
ubestemt form flertall
triplikker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tripli´k:]
ETYMOLOGI
fra fransk triplique
BETYDNING OG BRUK
jus
saksøkers svar på saksøktes duplikk