duplikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; duplikken, duplikker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
duplikken
ubestemt form flertall
duplikker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dupli´k:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
jus
saksøktes eller tiltaltes annet forsvarsinnlegg som svar
på saksøkers eller aktorats annet innlegg
| jf. replikk
SITAT
-
aktorat og forsvarere gjør seg ferdig med replikk og duplikk i løpet av denne uken(Aftenposten 1983/99/4/3)