Det Norske Akademis Ordbok

triplett

triplett 
substantiv
BØYNINGen; tripletten, tripletter
UTTALE[triple´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk triplet, til latin triplus 'tredobbelt'; jf. dublett
BETYDNING OG BRUK
enhet av tre like eller sammenhørende deler
1.1 
fysikk, matematikk
 gruppe av tre sammenhørende spektrallinjer
1.2 
kjemi
mineralogi
 kunstig smykkesten sammensatt av tre sammenlimte deler