Det Norske Akademis Ordbok

triplett

triplett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tripletten, tripletter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tripletten
ubestemt form flertall
tripletter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[triple´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk triplet, til latin triplus 'tredobbelt'; jf. dublett
BETYDNING OG BRUK
enhet av tre like eller sammenhørende deler
1.1 
fysikk, matematikk
 gruppe av tre sammenhørende spektrallinjer
1.2 
kjemi
mineralogi
 kunstig smykkesten sammensatt av tre sammenlimte deler