triplett
substantiv
BØYNINGen; tripletten, tripletter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tripletten
ubestemt form flertall
tripletter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[triple´t:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
enhet av tre like eller sammenhørende deler
1.1
fysikk, matematikk
gruppe av tre sammenhørende spektrallinjer
2
mineralogi
kunstig smykkesten sammensatt av tre sammenlimte deler