Det Norske Akademis Ordbok

trio

trio 
substantiv
BØYNINGen; trioen, trioer
UTTALE[tri:´o]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk trio, av latin tres, tria 'tre'; i denne betydningen med henspilling på at musikkformen tidligere ble komponert trestemmig
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
1.1 
komposisjon for tre forskjellige instrumenter eller stemmer
EKSEMPEL
  • trio for fiolin, bratsj og cello
SITATER
  • jeg fik et par lette trios for begyndere … at spille, en stemme paa manualen, en anden paa underværket og bassen paa pedalen
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 258)
  • Norman … har componeret ouverturer, trios, o. m. d.
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 41)
1.2 
(roligere, mer melodiøs) del av dans, marsj e.l.
UTTRYKK
menuett og trio
vanlig betegnelse for sats i den wienerklassiske sonateform, hvor trioen har plass mellom menuetten og dens gjentagelse
2 
musikk
 gruppe av tre personer som spiller eller synger sammen
2.1 
ensemble av tre musikere med forskjellige instrumenter
 | jf. klavertrio
3 
litterært
 gruppe, lag av tre personer som stadig arbeider sammen, opptrer sammen e.l.
SITAT