Det Norske Akademis Ordbok

trikk

trikk 
substantiv
BØYNINGen; trikken, trikker
UTTALE[trik:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av elektrikken, bestemt form av elektrikk, etter engelsk electric (tram-car) 'elektrisk (sporvogn)'
BETYDNING OG BRUK
1 
elektrisk sporvogn som går på skinner i gaten
 | jf. blåtrikk, grønntrikk
EKSEMPLER
  • ta trikken
  • miste trikken
SITATER
  • trikkens skrik på skinnerne
     (Sigrid Undset Jenny 250 1911)
  • Lilli: «Det er ’trikken’». Odd: «Den er ganske fuld.»
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 145 1917)
  • [en dame er] overkjørt og drept av trikken
     (Dagbladet 1938/150/2/2)
  • svær trafikk med trikken i Bogstadveien
     (Aftenposten 1943/299/4/6)
  • det [var] Thorvald Hellesen som fant frem til blåfargen som trikkene i Oslo brukte fra 1930 og frem til i dag og som har gitt navn til «Blåtrikken»
     (Dag Blakkisrud og Matthew Drutt (red.) Thorvald Hellesen 1888–1937 107 2022)
  • det rumlet fra trikken da den stoppet ved trikkeholdeplassen
     (Ole Robert Sunde Langsom marmor 30 2022)
2 
især om Oslo-forhold
 forstadsbane
; T-bane
 | jf. tunnelbane, rødtrikk
SITATER
  • med spøkefull genitivsform etter til
     
    Holmenkollen til triks. Hun er ung og lys og fiks
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 37 1925)
  • trikk, sier Christian (18). T-bane, sier Alex (18). – Nei, på vestkanten heter det faktisk trikk, insisterer Christian. – Vi skiller mellom rødtrikk og blåtrikk. T-bane, det er noe som durer rundt i Oslo øst, det
     (VG 2003/41/1/11)
  • vi gikk av trikken på Frognerseteren stasjon
     (Thorvald Steen Det hvite badehuset 25 2017)
3 
sammenkobling av to eller tre sporvogner
SITAT
  • hver trikk bestod av to vogner
     (Dagbladet 1935/39/1/1)