triangulere
verb
MODERAT BOKMÅLtriangulerte, triangulert, triangulering 
preteritum
triangulerte
perfektum partisipp
triangulert
verbalsubstantiv
triangulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[triaŋgule:´rə]
ETYMOLOGI
trolig via tysk triangulieren, i denne betydningen eventuelt via fransk trianguler, avledet av latin triangulus (adjektiv); se triangel
BETYDNING OG BRUK
1
landmåling
drive landmåling (måle vinkler og avstand i et terreng)
ved å inndele terrenget i et tenkt nett av trekanter (triangler)
SITATER
-
[de] skulde triangulere fra bunden af fjorden og udover til «Fram»
-
han utførte personlig trianguleringen ved basismålingen for den nye gradmåling
1.1
som verbalsubstantiv
triangulering
overført, samfunnsvitenskap
det å benytte minst to forskjellige perspektiver (via
metoder, teorier, datasett, forskjellige forskere) ved en undersøkelse,
slik at resultatet er dobbelt- eller trippeltsjekket
2
hagebruk
pode ved å gjøre et kileformet innsnitt på siden av grunnstammen
og skjære til podekvisten med to glatte skråsnitt (slik at den passer
i snittet i grunnstammen)