Det Norske Akademis Ordbok

triangulere

triangulere 
verb
BØYNINGtriangulerte, triangulert, triangulering
UTTALE[triaŋgule:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig via tysk triangulieren, i denne betydningen eventuelt via fransk trianguler, avledet av latin triangulus (adjektiv); se triangel
BETYDNING OG BRUK
1 
landmåling
 drive landmåling (måle vinkler og avstand i et terreng) ved å inndele terrenget i et tenkt nett av trekanter (triangler)
SITATER
  • [de] skulde triangulere fra bunden af fjorden og udover til «Fram»
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 135 1903)
  • han utførte personlig trianguleringen ved basismålingen for den nye gradmåling
     (Ellen Gleditsch Antoine Laurent Lavoisier 133 1956)
1.1 
som verbalsubstantiv
 
triangulering
 overført, samfunnsvitenskap
 det å benytte minst to forskjellige perspektiver (via metoder, teorier, datasett, forskjellige forskere) ved en undersøkelse, slik at resultatet er dobbelt- eller trippeltsjekket
2 
hagebruk
 pode ved å gjøre et kileformet innsnitt på siden av grunnstammen og skjære til podekvisten med to glatte skråsnitt (slik at den passer i snittet i grunnstammen)