trettkjøre verb VARIANTtrøttkjøre BETYDNING OG BRUK om dyr, person kjøre, drive trett | jf. utkjørt SITATER overført jeg er trætkjørt og lei av det mangen gang, rigtig forslitt, det kan ingen undres paa (Nils Collett Vogt Mennesker 174 1920) [det lyktes ham] at faa trøtkjørt fisken (Hamar Stiftstidende 1924/211/3/2)
