Det Norske Akademis Ordbok

tretne

tretne 
verb
BØYNINGtretnet, tretnet, tretning
UTTALE[tre`tnə]Uttale-veiledning
VARIANTERtrøtne (skjult trætne)
ETYMOLOGI
avledet (inkoativ) av trett
BETYDNING OG BRUK
1 
bli trett, sliten, søvnig
SITATER
  • jeg trætner, jeg kan ikke stort
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 64)
  • saa snar han var til at trøttne
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 14 1919)
  • da spillemannen omsider trøtnet og tok til å duppe av, steg forsangeren fram og kvad en versestomp som bad alle være med og henge på
     (Nils A. Ytreberg Timeglasset 82 1952)
2 
bli trett, kjed, lei
SITATER
  • han var ikke vanskelig for den, som ikke trætnet paa at ville ham vel
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 185)
  • saa trætnet tjenerne av at spørre
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 8 1925)
  • enn om du trøttner på alt mitt – slik som jeg er?
     (Magnhild Haalke Serinas hus 27 1955)
  • datidens borgere var alltid like begeistret for denne folkekomedien [«Andersen, Pettersen og Lundstrøm»] og kunne uten å trøtne se den gang på gang
     (Haakon B. Nielson Revystjerner i 1920-årenes Kristiania 19 1970)
3 
sjelden, om gjenstand
 bli svak(ere), matt(ere) (i skinn, glans, styrke)
SITAT
  • lygterne trætner i nattekulden
     (Olaf Bull Digte 131 1909)