Det Norske Akademis Ordbok

tren

tren 
substantiv
BØYNINGet; trenet, tren
UTTALE[tre:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk train, avledet av trainer 'dra, slepe'; samme ord som trein
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 hæravdeling som transporterer forsyninger
; transportkolonne
 | jf. bagasjetren, pakktren
SITAT
  • automobiler, motorsykler, tren – en armé på marsj
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 39 1935)