Det Norske Akademis Ordbok

tremme

tremme 
substantiv
BØYNINGen; tremmen, tremmer
UTTALE[tre`m:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk treme 'tverrstang'
BETYDNING OG BRUK
1 
ribbe, sprosse i sprinkelverk, stakitt e.l.
 | jf. trale
SITATER
  • [vinduene] var hermetisk lukkede med tremmer
     (Christian Krohg Dissonantser 75 1906)
  • [blomstene] snodde sig op langs tremmer og stammer
     (Gabriel Scott Sommeren 59 1941)
  • overført
     
    tvangens tette tremmer
     (Leif S. Rode – men det steg en grotid 161 1945)
2 
i flertall
 sprinkelverk, ribbeverk av tremmer
; tremmeverk
EKSEMPEL
  • tremmer på gulvet i badstuen
SITAT
  • did ser jeg [dikteren], som en lods fra skansens tremme
     (Henrik Ibsen Samlede verker XIV 455)