Det Norske Akademis Ordbok

tremerking

tremerking 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tremerkingen, tremerkinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tremerkingen
ubestemt form flertall
tremerkinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av mark med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 gjenstand, dyr e.l. som veier tre merker
SITAT
  • en tremærking af en ørret
     (Carl Theodor Caspari Vildren 149 1905)