trema
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; tremaet, tremaer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tremaet
ubestemt form flertall
tremaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tre:´ma]
ETYMOLOGI
fra gresk trema 'hull, grop'
BETYDNING OG BRUK
ortografi
diakritisk tegn bestående
av to prikker ¨ som plasseres over den siste av to sammenstøtende
vokaler for å markere at vokalen uttales selvstendig, som f.eks. i
Zaïre, aloë