Det Norske Akademis Ordbok

trema

trema 
substantiv
BØYNINGet; tremaet, tremaer
UTTALE[tre:´ma]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk trema 'hull, grop'
BETYDNING OG BRUK
ortografi
 diakritisk tegn bestående av to prikker ¨ som plasseres over den siste av to sammenstøtende vokaler for å markere at vokalen uttales selvstendig, som f.eks. i Zaïre, aloë