trekking
substantiv
UTTALE[tre´k:iŋ]
ETYMOLOGI
via engelsk trekking 'vandring, trekking', verbalsubstantiv
til trek 'gjøre en besværlig reise', fra afrikaans trek, av nederlandsk trekken 'trekke; reise'
BETYDNING OG BRUK
(arrangert) langtur til fots (i ulendt terreng)
| jf. trekke
SITATER
-
turister på vei til trekking i fjellene [i Nepal] kjøper sitt utstyr i Thamel(Aftenposten 27.12.1997/23/3)
-
vi skulle treffe noen av dem vi var på trekking med i Nord-Thailand(Marita Liabø Mafia LBK 2004)