trekkeri - Det Norske Akademis ordbok

trekkeri

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; trekkeriet, trekkerier

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

trekkeriet

ubestemt form flertall

trekkerier

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[trekəri:´]

ETYMOLOGI

verbalsubstantiv til trekke, avledet med suffikset -eri

BETYDNING OG BRUK

især

det å trekke

| jf. trådtrekkeri

sjelden

sted, verksted hvor man utfører trådtrekking, dvs. fremstiller metalltråd

overført, som sisteledd i sammensetninger

| jf. opptrekkeri