trekkeri substantiv BØYNINGet; trekkeriet, trekkerier genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall trekkeriet ubestemt form flertall trekkerier UTTALE[trekəri:´] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til trekke, avledet med suffikset -eri BETYDNING OG BRUK 1 især det å trekke | jf. trådtrekkeri 2 sjelden sted, verksted hvor man utfører trådtrekking, dvs. fremstiller metalltråd 3 overført, som sisteledd i sammensetninger | jf. opptrekkeri