Det Norske Akademis Ordbok

treig

treig 
adjektiv
BØYNINGtreigt
UTTALE[træig]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
ekspressiv form av treg
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 treg (i oppfattelsen)
; sen
SITATER
  • på egne vegne innrømmer han å være litt treig
     (Aftenposten 1990/529/13/5)
  • det gikk så treigt i den første økten
     (Knut Faldbakken Bryllupsreisen 78 1982)
  • hun var glad i dem [studentene] allerede … Også de litt treigere
     (Hanne Ørstavik Uke 43 11 2002)
muntlig
 kjedelig
; uinteressant
SITATER
  • porno er treigt
     (Aftenposten 1983/48/6/4)
  • han preiker ikke om sånne treige ting som karakterer og vaskepulver
     (Camilla J.J. Skattvik Bare lek? 76 1980)