Det Norske Akademis Ordbok

tredjeperson

tredjeperson 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
person utenom eller i tillegg til de to som i utgangspunktet er involvert i en sak, et forhold
 | jf. tredjepart
SITATER
  • [Alceste henvender] sin negative kritikk til en fiktiv tredje-person
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 92 1970)
  • det er barnet som skal redde dere. En tredjeperson, som ennå ikke finnes
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
2 
grammatikk
 ord, uttrykk, form som viser til noe(n) som hverken er avsender eller mottager i kommunikasjonssituasjonen
 | til forskjell fra førsteperson, annenperson; jf. person
EKSEMPEL
  • omtale seg selv i tredjeperson
     | omtale seg selv med en type ord eller frase som normalt brukes til å omtale andre
SITAT
  • når man tiltaler en kongelig, er det også korrekt å bruke tredjeperson, som «hva synes Kongen om … »
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)