Det Norske Akademis Ordbok

trede

trede 
substantiv
BØYNINGet; tredet, treder
UTTALE[tre:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med trø og tre
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 åker(land) som ligger brakk, ubrukt
SITATER
  • stubbakrer og træder, hvor fæet gik og beitet
     (Sigrid Undset Kransen 346 1920)
  • der var litet av kornland og stubmark, men mest træde og gammel eng
     (Sigrid Undset Husfrue 20 1921)
  • [la] akeren ligge til trede eller brakk
dialektalt
 inngjerdet jordstykke