Det Norske Akademis Ordbok

treblåser

treblåser 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 musiker som spiller, blåser på treblåseinstrument
 | jf. blåser
2 
musikk, muntlig
 treblåseinstrument
 | jf. messingblåser
SITATER
  • [Gluck] behandler … spesielt treblåserne med en finhet som virker stadig like overraskende
     (Børre Qvamme Musikk 55 1944)
  • fagotten er treblåsernes Diogenes. Den er fløytetonen som er vandret inn i en tønne
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 32 1948)
  • en monoton og østerlandsk sang, håndfast understøttet av orkestrets treblåsere
     (Johan Borgen Lillelord 116 1955)