Det Norske Akademis Ordbok

trau

trau 
substantiv
BØYNINGet; trauet, trau
UTTALE[træu]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt trog, jf. tilsvarende dansk form trug, av gammeldansk trug, trow
BETYDNING OG BRUK
1 
avlangt (uthulet) kar eller fat av tre
EKSEMPEL
  • kna deig i et trau
SITATER
  • jeg lægger et mærke i truget dit
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 62)
  • jeg vil bort i skoven og gjøre traug til far min, han liker ikke at æde i lag med os
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 83)
  • [anden] har et traug med vand til at plaske i
     (Henrik Ibsen Vildanden 82 1884)
  • inde paa buret fyldte Kristin to traug med julekost
     (Sigrid Undset Husfrue 44 1921)
  • ringer og traug
     (Sigrid Undset Korset 26 1922)
  • et stort trug med nybakt hvetestomp
     (Sigrid Undset Korset 286 1922)
  • trug og redskaper
     (Sigrid Undset Kransen 32 1920)
  • [du] trekker til trug eders tæver hen
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 149 1899)
  • jeg sto ofte foran trauet på torget og studerte gampene som slurpet i seg vann
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
UTTRYKK
hvelve trau
muntlig, overført, om to personer
 ta fangtak og la seg rulle som en trommel nedover en bratt bakke
  • Maal og Minne 1935/139
2 
veivesen
 fordypning i veilegemet som veidekket ligger i
3 
geologi
 senkning, fordypning i foldede bergartslag