Det Norske Akademis Ordbok

trassent

trassent 
substantiv
BØYNINGen; trassenten, trassenter
UTTALE[trase´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til trassere; jf. -ent
BETYDNING OG BRUK
økonomi, mest om eldre forhold
 person, institusjon e.l. som utsteder en veksel som skal betales av en annen
 | til forskjell fra trassat
; jf. tratte
SITATER
  • det gjælder at ordne med fornyelsen af en accept, hvor Thommesen staar som trassent
     (Olaf Bull Brev fra en dikters liv 1 360)
  • en aksept på et par hundre kroner med Eva som trassent
     (Peter Bendow Med egen inngang 178 1933)