trase
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; trasen, traser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trasen
ubestemt form flertall
traser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tra:`sə]
ETYMOLOGI
jf. islandsk trassi 'skjødesløs person'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
uordentlig, slurvete person
; slurv(e)
; sjusk(e)
SITAT
-
verre tufs og trase af et kvindfolk end datter min, kunde din søn ikke kommet ud for