Det Norske Akademis Ordbok

transvestitt

transvestitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; transvestitten, transvestitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
transvestitten
ubestemt form flertall
transvestitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[transvesti´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Transvestit, til latin trans; se prefikset trans- og -vestitus, perfektum partisipp av vestire 'kle'
BETYDNING OG BRUK
person som liker å iføre seg det motsatte kjønns klær
SITATER
  • «Dominique» kaller denne transvestitten seg. «Hun» (han) har sitt tilholdssted i en av de mange kneipene med norske navn i Schipperstraat
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren Guide til Europas natteliv 9 1972)
  • han var til de grader feminin at man kunne tro han var transvestitt
     (B.A. Bjørnson-Langen Aulestad tur-retur 185 1981)
  • frihet måtte være for alle: jøder, homoer, transvestitter, horer, 'stanere, svensker, gale, vanskapte, mongiser, junkies, det var plass til alle
     (Morten Jørgensen Kongen av København 97 1997)
  • hun lager film om … transvestitter
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 96 2000)
  • en stolt transvestitt
     (Blikk 2013/nr. 4/14)