Det Norske Akademis Ordbok

transposisjon

transposisjon 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; transposisjonen, transposisjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
transposisjonen
ubestemt form flertall
transposisjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[transposiʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin transpositio (genitiv transpositionis), til latin transponere; se transponere
BETYDNING OG BRUK
1 
det å føre(s), flytte(s) fra ett sted, stadium, trinn e.l. til et annet
SITATER
  • Flaubert fremstillet seg selv i Antonius … En transposisjon var nødvendig og vel mulig: også Flaubert var en eneboer, en fanatisk kunstens martyr
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 25 1958)
  • den guddommelige transposisjon, for hvis fullendelse mennesket eksisterer, går fra fenomenet til idealet
     (Minervas kvartalsskrift 1963/1/57/2)
2 
musikk
2.1 
det å transponere(s)
2.2 
transponert musikkstykke
3 
medisin
 unormal plassering (ombytting) av strukturer, organer i kroppen, f.eks. om feilstilling av hovedpulsåren (aorta) og lungepulsåren ved hjertet