transportør
substantiv
UTTALE[transpårtø:´r], [transportø:´r]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
fagspråk
mekanisk innretning (f.eks. transportbånd) brukt til å transportere gods, varer
| jf. transportbånd og remtransportør
2
matematikk
halvsirkelformet eller trekantet flat gjenstand med gradinndeling,
brukt for å avlese og avsette vinkler
; gradskive
| jf. vinkelmåler
SITAT
-
passersettet, penalet med transportør og vinkelhake| jf. vinkelhake
3
person eller firma som driver transportvirksomhet
SITAT
-
svenske transportører mister en rekke transporter til Norge(Glåmdalen 1971/13/1/5)
4
håndarbeid, teknikk
takkete innretning på symaskin som automatisk skyver stoffet
frem for hvert sting