Det Norske Akademis Ordbok

transport

transport 
substantiv
BØYNINGen; transporten, transporter
UTTALE[transpå´rt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. fransk, engelsk transport, tysk Transport; til transportere
BETYDNING OG BRUK
1 
det å transportere
; frakt
 | jf. langtransport, kollektivtransport, malmtransport
SITATER
  • [forskuddsvis] betaling for transporten
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 107)
  • til transport av varer er havets veje fræmdeles de beste
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 85)
  • industriproduksjonen i Vesten var sterkt stigende, noe som igjen førte til økt transport
     (Dag Solstad Medaljens forside 318 1990)
  • [han] døde under transporten hjem fra konsentrasjonsleiren
     (Bergen byleksikon (2009) 101)
1.1 
transportmiddel med last, varer, personer e.l., som er underveis
SITATER
  • en transport på 600 personer ventes imorgen
     (Adresseavisen 1929/287/7/2)
  • først fulgte han med transporten på avstand, og deretter løp han til Gestapo og fortalte hva han hadde sett
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
2 
i regnskapsførsel
 det å transportere
SITAT
3 
handel, mest om eldre forhold
 (påtegning, erklæring om) overdragelse av gjeldsbrev eller annen fordring
SITAT
  • det var de fem aktier forsynede med lovlig transport
     (Alexander L. Kielland Fortuna 131 1884)