Det Norske Akademis Ordbok

transponatur

transponatur 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet / en; transponaturet / transponaturen, transponaturer
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
transponaturet / transponaturen
ubestemt form flertall
transponaturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[transpona:´tur]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
3. person presens konjunktiv passiv av latin transponere; jf. transponere
BETYDNING OG BRUK
typografi
 korrekturtegn som viser at ord eller setninger skal flyttes om