Det Norske Akademis Ordbok

transplantat

transplantat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; transplantatet, transplantater
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
transplantatet
ubestemt form flertall
transplantater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[transplanta:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Transplantat, fra senlatin transplantatum, perfektum partisipp i nøytrum av transplantare 'omplante'; jf. transplantere og suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
medisin, kirurgi, veterinærfag
 transplantert vev eller organ(del)
SITAT
  • benbank – et sted der man har transplantater
     (Arbeiderbladet 1957/16/13/1)