transplantat
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; transplantatet, transplantater 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
transplantatet
ubestemt form flertall
transplantater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[transplanta:´t]
ETYMOLOGI
via tysk Transplantat, fra senlatin transplantatum, perfektum partisipp i nøytrum av transplantare 'omplante'; jf. transplantere og suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
medisin, kirurgi, veterinærfag
transplantert vev eller organ(del)
SITAT
-
benbank – et sted der man har transplantater(Arbeiderbladet 1957/16/13/1)