transmutere verb BØYNINGtransmuterte, transmutert, transmutering preteritum transmuterte perfektum partisipp transmutert verbalsubstantiv transmutering UTTALE[transmute:´rə] ETYMOLOGI fra latin transmutare, sammensatt av trans; se prefikset trans-, og mutare; se mutere BETYDNING OG BRUK forvandle ; omdanne
