transjere
verb
MODERAT BOKMÅLtransjerte, transjert, transjering 
preteritum
transjerte
perfektum partisipp
transjert
verbalsubstantiv
transjering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[traŋʃe:´rə]
VARIANTtranchere
ETYMOLOGI
fra fransk trancher
BETYDNING OG BRUK
matlagning
skjære opp (kjøtt, stek)
SITATER
-
steg, fugl eller lignende … trancheredes av husmoderen
-
etter klassisk etikette setter en mann sin stolthet i å transjere et stykke kjøtt(Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
-
Ossi får tranchere skinken, siden han har slikt håndlag med kniver(Per Qvale Trabant 199 2013)