Det Norske Akademis Ordbok

transittere

transittere 
verb
BØYNINGtransitterte, transittert, transittering
UTTALE[transite:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. fransk transiter, tysk transitieren; jf. også transitt
BETYDNING OG BRUK
1 
tollvesen, jus, handel
 føre (varer, passasjerer) (ofte uten toll eller annen avgift) gjennom et land til et annet fra et tredje
EKSEMPEL
  • fisk kan ikke transitteres gjennom Norge til EU
2 
militærvesen, om krigførende makt
 føre, sende (soldater, ofte i permisjon) gjennom, over et nøytralt land på vei mellom to andre land
SITAT
  • transiteringens permittenter gjennem Finnland til Norge
     (Verdens Gang 1945/148/3/3)