transient
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[transie´nt]
ETYMOLOGI
fra latin transiens (genitiv transientis), presens partisipp av transire 'gå over (til); forgå, forflytte', sammensatt av trans; se trans-; og ire 'gå'
BETYDNING OG BRUK
forbigående
; ikke stasjonær
UTTRYKK
transient strøm
1
elektronikk
strøm som oppstår når en elektrisk krets påtrykkes f.eks.
et sinusformet signal i tillegg til den varige, stasjonære, sinusformede
strømmen, og som dør ut eksponentielt med tiden
2
kortvarig elektrisk impuls
transient likevekt
kjernekjemi
likevekt mellom en radioaktiv modernukleide og dens radioaktive
datternukleide når de to nukleidene har halveringstid av samme størrelsesorden,
og datternukleidens halveringstid er noe kortere enn modernukleidens