trammel
substantiv
BØYNINGen; trammelen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trammelen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tra´m:(ə)l]
ETYMOLOGI
til tramle
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
trampende eller subbende fottrinn
SITAT
-
[han hørte] en trammel ute i gangen