Det Norske Akademis Ordbok

tralt

tralt 
substantiv
UTTALE[tralt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig beslektet med trille, med påvirkning fra nederlandsk trant 'langsom gang; slendrian'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 (danse)takt
; (danse)rytme
; melodi
SITAT
2 
jevn (sen) bevegelse, gang, fart e.l.
SITAT
  • det er ialfald ingen storskyds, det ser de paa tralten, saa uendelig smaat det gaar
     (Hans Aanrud Fortællinger III 75 1923)
3 
vanemessig, sløvende virksomhet, arbeidsmåte, levemåte e.l.
SITATER
  • [hun] vilde begynde paa den gamle tralten
     (Amalie Skram Samlede Værker II 59)
  • [du] gaar og subber i den gamle tralten
     (Vilhelm Krag Baldevin 27 1925)
  • de var gamle i tralten
     (Gabriel Scott Alkejægeren 63 1933)
  • gjengen er der; klatrer, sykler, holder på i den vante tralten
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • livet gikk videre, som man sier, i sin vante dagligdagse tralt
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)