trakea substantiv BØYNINGet; trakeaet, trakeaer genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall trakeaet ubestemt form flertall trakeaer FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[trake:´a] ETYMOLOGI samme ord som traké, betegnelsen viser til bruskringene som gjør dannelsen ru BETYDNING OG BRUK anatomi luftrør
