traké
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; trakeen, trakeer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trakeen
ubestemt form flertall
trakeer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trake:´]
ETYMOLOGI
via senlatin trachia, fra gresk trakheia 'grov, ru åre'
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
rørformet åndedrettsorgan hos leddyr
2
botanikk
vannledende plantecelle