Det Norske Akademis Ordbok

trakassering

trakassering 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; trakasseringen, trakasseringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trakasseringen
ubestemt form flertall
trakasseringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trakase:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til trakassere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å trakassere(s)
; sjikanering
EKSEMPLER
  • grov trakassering
  • seksuell trakassering
SITATER
  • i det nye Sovjetunionen forbyr … lovene enhver trakassering av minoriteter
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • hirdens trakassering av folk som bar binders i knappehullet, topplue i norske farger og andre «jøssingsymboler»
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
  • trakassering er det [juridisk sett] når handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende, utøves overfor gruppene som har diskrimineringsvern
     (Anine Kierulf Hva er ytringsfrihet 145 2021)
     | jf. diskrimineringsvern