Det Norske Akademis Ordbok

trafikkere

trafikkere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtrafikkerte, trafikkert, trafikkering
preteritum
trafikkerte
perfektum partisipp
trafikkert
verbalsubstantiv
trafikkering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trafike:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk trafiquer, fra italiensk trafficare 'handle, drive handel'
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 holde på med, drive med noe, særlig vise en form for (utiltalende, skammelig, forargelig) oppførsel
 | jf. trafikk
SITAT
  • trafikere i de saakaldte laveste instinkter
     (Sigrid Undset Fattige skjæbner 153 1912)
2 
om fotgjenger, bil, skip, fly e.l.
 ferdes, bevege seg på gate, vei eller annen samferdselsåre
SITATER
  • det trafikerende publikum
     (Bergens Aftenblad 1929/240/7/5)
  • små barn bør bruke refleksbrikker på sterkt trafikkerte veier
     (Georg Johannesen Om den norske tenkemåten 352 1975)
  • sjøen trafikkeres sporadisk av en passasjerbåt
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
3 
om transportselskap
 drive regelmessig trafikk på (vei, rute e.l.)
SITAT
  • svenskene vil trafikere ruten Göteborg-Kjøbenhavn
     (Aftenposten 1934/66/3/6)
3.1 
gå i bestemt, regelmessig rute
SITAT
  • [bilfergen] trafikerer hele døgnet
     (Sunnmørsposten 1930/159/8/4)
3.2 
anløpe eller bruke (landingsplass, stasjon e.l.) i mer eller mindre regelmessig rute
SITAT
  • de nu trafikerte kaier
     (Morgenbladet 1929/358/8/1)