Det Norske Akademis Ordbok

trøsken

trøsken 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtrøskent, trøskne
nøytrum
trøskent
flertall
trøskne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trø`sk(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av trøske med suffikset -en
BETYDNING OG BRUK
om tre, ved
 morken, oppsmuldret som følge av råte eller gnaging av treorm
; råtten
; fauskete
SITATER
  • trøskne stammer knak for nattens lyn
     (Henrik Ibsen Digte 65 1875)
  • det lugtet av myr og trøskent træ
     (O. Lie Singdahlsen Nord i Dalen 138 1916)
  • overført
     
    en yr jubel knoppet sig … i hans trøskne muld
     (Ejlert Bjerke Demon 195 1921)
     | i kroppen