Det Norske Akademis Ordbok

toøring

toøring 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; toøringen, toøringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
toøringen
ubestemt form flertall
toøringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av øre med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
mynt som er verdt to øre
SITATER
  • oppi [sparebøssen] var det en masse ettøringer og toøringer og femøringer og noen blanke tiøringer innimellom
     (Anne-Cath. Vestly Ole Aleksander Filibom-bom-bom 70 1953)
  • [når du skal sprenge en safe] tar’u ei skive så tjukk som et par toøringer dyn’amitt og putter i nøkkelhålet med lunte tel
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 209 1960)
  • han rekker den ene tieren til konduktøren som er sur over å måtte veksle en hel tier bare for en enkeltbillett og som hevner seg ved å gi igjen en haug med enøringer og toøringer
     (Haavard Haavardsholm Hjemreise 130 1964)