Det Norske Akademis Ordbok

tournure

tournure 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; tournuren, tournurer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tournuren
ubestemt form flertall
tournurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[torny:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk tournure, avledet av tourner 'vende, snu'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 vending
; endring, forandring (i forløp, utvikling)
2 
runding
; krumning
2.1 
pute eller stativ av stålfjærer som holder oppe stoff festet rundt liv og bakside på damekjole
; kø
SITATER
  • denne fine, runde, æggende parisiske tournure, som sikkert havde gjort opsigt derude mellem insekternes beaumonde
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 117 1917)
  • de damer man ser på gamle billeder med tournure eller i krinoline
     (A-magasinet 21.03.1931/11)
  • oppmerksomheten var [på 1870-tallet] konsentrert om kjolenes bakside hvor skjørtet sto ut i en bue over et avstivet underplagg som ble kalt kø eller tournure
     (Anne Kjellberg Brudekjolen 50 1991)
  • «det er fransk Liv og Tournure og Finesse.»
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 130 Halfdan Kjerulf 1998)
3 
foreldet, overført
 holdning
; vesen
; ytre
SITAT
  • af hans tournure skulde man ikke slutte, at han har hørt til de lavere classer
     (Theodor Reginald Norske Noveller 3 117 1847)