tosomhet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tosomheten 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tosomheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. dansk tosomhed; avledet av to med
suffikset -som og -het etter mønster av ensomhet; jf. flersomhet
BETYDNING OG BRUK
litterært
samlivsform hvor de to partnere har liten eller ingen
kontakt med andre
EKSEMPEL
-
leve i tosomhet
SITATER
-
i Ny-England lever de småby-kondisjonerte utpreget parvis, hva danskene kaller tosomhet. Par om par(Dagbladet 1969/210/5/3)
-
tomsomhetens pardynamikk
-
[du] mistrivdes åpenbart i tosomheten vår(Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
-
de ekstra kaloriene taler sitt tydelige språk, om altfor mange timer i tosomhet med kryssord og actionfilmer som eneste adspredelse(Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
-
Victoria-tidens kvelende krav om kjærlighet, lidenskap og tosomhet(Lotta Elstad Et eget rom 141 2014)