Det Norske Akademis Ordbok

tosomhet

tosomhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tosomheten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tosomheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. dansk tosomhed; avledet av to med suffiksene -som og -het etter mønster av ensomhet; jf. flersomhet
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 forhold, samliv mellom to personer (som har liten kontakt med andre)
EKSEMPEL
  • leve i tosomhet
SITATER
  • i Ny-England lever de småby-kondisjonerte utpreget parvis, hva danskene kaller tosomhet. Par om par
     (Dagbladet 1969/210/5/3)
  • tomsomhetens pardynamikk
     (Knut Faldbakken Bryllupsreisen 44 1982)
  • [du] mistrivdes åpenbart i tosomheten vår
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
  • Victoria-tidens kvelende krav om kjærlighet, lidenskap og tosomhet
     (Lotta Elstad Et eget rom 141 2014)
2 
samvær mellom to personer
SITATER
  • de ekstra kaloriene taler sitt tydelige språk, om altfor mange timer i tosomhet med kryssord og actionfilmer som eneste adspredelse
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
  • tosomheten de går ut i det grå kveldslyset med, kan kanskje vare noen minutter til
     (Andrea Bræin Hovig Siste akt 191 2024)