torvhaug substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK sted (i myr) hvor man tar torv ; torvtak | jf. haug SITAT de gikk snarveien langs elven og sørmyra op til torvhaugen (Magnhild Haalke Dagblinket 140 1937)
