Det Norske Akademis Ordbok

torv

torv 
substantiv
BØYNINGen; torven, torver
UTTALE[tårv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt torf
BETYDNING OG BRUK
1 
(utskåret eller oppspadd) sammenhengende lag av gress med røtter og jord
; gresstorv
 | jf. torve
EKSEMPLER
  • skjære torv
  • en hytte med torv på taket
SITATER
  • [hun] skulde hente en kløv torv
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 17 1915)
  • torven [er] lettet op og jorden omrotet
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 81 1917)
  • hun grov fingrene ind under den duggvaate torv. Det holdt igjen fra mulden – bare røtter – hun snittet dem over med dolken
     (Sigrid Undset Korset 52 1922)
  • [ørreten] smat ned i kulpen og blev borte under torven
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 152 1930)
     | torv som henger ut over kanten av elv eller bekk
  • [folk] stakk torv
     (Magnhild Haalke Dagblinket 148 1937)
     | jf. stikke
  • I fedre under torv og muld
     (Arnulf Øverland Vi overlever alt 134 1945)
  • torven på taket [av gammen] hadde grodd til
     (Hanne Ørstavik Tiden det tar LBK 2000)
UTTRYKK
ligge under torven
være død og begravet
2 
torvstykke, jordmasse (fra myr), tørket, presset og brukt som brensel eller strøtorv
 | jf. brenntorv
EKSEMPLER
  • brenne torv på peisen
  • fyre med torv
SITATER
  • den brente torven [er] strødd utover som gødsel
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 424)
  • Ingrid sto opp, fyrte og hentet torv
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)