torping
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; torpingen, torpinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
torpingen
ubestemt form flertall
torpinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tå`rpiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Torpa med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Torpa i Innlandet fylke
(Oppland)