Det Norske Akademis Ordbok

torper

torper 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; torperen, torpere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
torperen
ubestemt form flertall
torpere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tå`rpər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt þorpari; jf. torp og suffikset -er; jf. svensk torpare
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 småbruker
; husmann
SITATER