Det Norske Akademis Ordbok

torp

torp 
substantiv
BØYNINGet; torpet, torp
UTTALE[tårp]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þorp
BETYDNING OG BRUK
om norrøne eller nyere forhold
 liten gård, småbruk eller (senere) husmannsplass
SITATER
  • tørker toll, som, ved torpet staar
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 17 1899)
  • [hun var blitt] ført ut fra det fattige torpet … til slike kaar som hun var byrdig til
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 304 1927)
  • han havde siddet der paa torpet al sin tid
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 141)
  • [mor] sat hjemme paa torpet [i Sverige] med hans to yngre søskende og svalt
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 204 1917)
  • jeg minnes ofte klinka av jern på svalgangsdøra heime på torpet i skogen
     (Hans Børli Dag og drøm 158 1978)