torero
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; toreroen, toreroer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
toreroen
ubestemt form flertall
toreroer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tåre:´rå]
ETYMOLOGI
fra spansk torero, av latin taurarius, avledet
av taurus 'tyr'
BETYDNING OG BRUK
om spanske eller spanskamerikanske forhold
profesjonell tyrefekter
| jf. toreador
SITAT
-
de rosa silkestrømpene til torero’ene var dekket av søle