toreador
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; toreadoren, toreadorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
toreadoren
ubestemt form flertall
toreadorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tåreadå:´r]
ETYMOLOGI
fra spansk toreador, avledet av torear 'kjempe mot
en tyr', avledet av toro 'tyr'
BETYDNING OG BRUK
især om eldre spanske eller spanskamerikanske forhold
SITAT
-
arenaen med tribunene pakket med tilskuere som jubler til den dristige toreadoren